Hvorfor er det viktig å måle konsulentnæringen?
Konsulentnæringen er en stor og voksende del av norsk næringsliv, men bidraget til sysselsetting, verdiskaping og eksport blir ofte undervurdert i offentlig statistikk. Rådgivnings- og konsulenttjenester leveres inn i nesten alle andre næringer, og virksomheten er spredt over en rekke ulike NACE-koder – den europeiske standarden for næringsklassifikasjon, som angir hvilken hovedaktivitet en bedrift er registrert under. Ingen enkelt næringskode fanger næringen samlet. Denne løsningen samler foretakene på tvers av disse kodene til ett bilde.
Populasjonen – hvilke foretak teller med?
Konsulentnæringen, slik vi måler den i denne løsningen (samme populasjon som på Konsulentpulsen), omfatter 30 011 foretak registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene. Antallet inkluderer både aktive og tidligere aktive foretak i bransjen. Foretakene er identifisert ut fra hvilken næring (NACE-kode) de er registrert under, og fordelt på tre makrosegmenter. Sysselsetting måles i AA-registeret med ett tall per foretak (uten dobbelttelling ved overlappende segmenttilhørighet). Populasjonen står for om lag 97 000 sysselsatte (AA desember 2025) og ca. 216 milliarder kroner i omsetning (regnskap 2024, avrundet fra 215,6 mrd). Nøkkeltallene for omsetning, lønnsomhet og antall aktive foretak på Fakta-siden bygger på den mindre mengden aktive foretak med levert årsregnskap for 2024 (ca. 23 000).
Foretak og selskap er ikke det samme. Det vi i dagligtale tenker på som ett selskap, kan i Enhetsregisteret være registrert som flere foretak. De fleste selskaper er registrert med ett foretak, men flere – og særlig de største – har ofte flere foretak organisert i en selskapsstruktur, typisk et morselskap med ett eller flere datterforetak. Det trekker antallet foretak noe opp sammenlignet med den mentale forestillingen av antall selskaper i næringen.
Siden NACE-kodene er offentlig tilgjengelige hos Brønnøysundregistrene og SSB, kan tallene etterprøves direkte mot offentlige registre. Listen oppdateres med jevne mellomrom etter hvert som næringen endrer seg.
Segmentene og NACE-kodene de bygger på
Vi deler næringen inn i tre makrosegmenter for analyse. Nedenfor følger en oversikt over hvilke disse er, og hvilke NACE-koder fra SSB de i hovedsak bygger på. Tallet i parentes er antall foretak i segmentet.
Forretningsrådgivning (16 829 foretak)
Sammenslått segment for strategi- og virksomhetsrådgivning, revisjon/finansiell rådgivning og kommunikasjon, marked og innsikt:
- Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning (NACE 70.200)
- Revisjon (NACE 69.201)
- PR- og kommunikasjonstjenester (NACE 73.300)
IT, digital & teknologi (6 935 foretak)
Foretak som leverer IT-rådgivning, systemutvikling og digitale tjenester:
- Konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi og forvaltning og drift av IT-systemer (NACE 62.200)
- Dataprogrammeringstjenester (NACE 62.100)
Teknisk rådgivning / rådgivende ingeniører (6 247 foretak)
Rådgivende ingeniører og teknisk faglig rådgivning:
- Byggeteknisk konsulentvirksomhet (NACE 71.121)
- Annen teknisk konsulentvirksomhet (NACE 71.129)
De store revisjons- og rådgivningshusene (blant andre PwC, KPMG, Deloitte, EY og BDO) inngår i forretningsrådgivning der virksomheten deres faller inn under disse næringskodene. Selv om de er få i antall, sysselsetter de mange. Ved overlapp mellom fagområder telles hvert foretak bare én gang i sysselsettingsaggregatet.
Et bevegelig mål
Grensen mellom «konsulent» og «vanlig næringsliv» er ikke skarp, og den flytter seg over tid. Stadig mer rådgivning leveres med teknologi i kjernen – AI-verktøy, datamodeller og digitale plattformer – og fagfelt som tidligere ble løst internt i virksomhetene kjøpes i økende grad som tjenester utenfra. Det utvider hva som med rimelighet kan regnes som konsulentvirksomhet.
Kunstig intelligens akselererer denne utviklingen. OECD publiserte i desember 2024 en taksonomi for AI-intensitet på tvers av næringer (Calvino m.fl., 2024, OECD Artificial Intelligence Papers nr. 30). I profesjonelle tjenester – inkludert konsulenter og juridiske tjenester – lå adopsjonsraten allerede over 26 prosent i OECD-gjennomsnittet, og over 53 prosent i Sverige. Det er nettopp i denne typen kunnskapsintensive tjenester teknologien tas raskest i bruk.
At grensene er i bevegelse er ikke en svakhet ved denne typen statistikk – det er et argument for at den trengs. Tradisjonelle næringsstudier blir fort øyeblikksbilder. Det vi sikter mot er en levende målestokk som kan følge næringen når den vokser og endrer karakter.
Sammenkobling av populasjonen med data fra Brønnøysundregistrene
Econ Intel laster ned alle meldinger foretakene sender til Brønnøysundregistrene gjennom en API-løsning. Ved å legge populasjonen beskrevet over til grunn, kan vi sortere ut de meldingene som er av størst relevans. I denne omgang har vi avgrenset oss til:
- A-meldinger. Her oppgir foretakene antall ansatte fordelt på geografiske avdelinger hver måned. Disse dataene bruker vi til å følge sysselsettingen i næringen fra måned til måned.
- Meldinger om endring av daglig leder.
Vi har også tilgang til data om endringer i kapital og eierstruktur. Disse er ikke inkludert i denne omgang.
Ringvirkningsanalyse
For å beregne ringvirkningene av konsulentnæringen tar vi utgangspunkt i foretakenes varekjøpskostnader og andre driftskostnader. Disse postene representerer næringens samlede kjøp fra leverandører i øvrige deler av norsk økonomi. For hvert ledd nedover i verdikjeden beregner vi sysselsettings- og verdiskapingseffekter ved å legge til grunn forholdet mellom verdiskaping og sysselsetting i den næringen leveransen kommer fra.
Siden det er et betydelig omfang av kjøp mellom foretakene i konsulentnæringen selv, ville en direkte beregning gitt dobbelttelling. Vi har derfor «nullet ut» effekten av kjøp som i første ledd er rettet inn mot konsulentnæringen. Det som rapporteres som ringvirkninger er dermed effekter ut av næringen – hos leverandører og deres underleverandører i øvrige deler av norsk næringsliv.
Beregningen er gjort i Econ Intels ringvirkningsmodell. Modellen bygger på SSBs kryssløpstabeller (nasjonalregnskapets input-output-struktur) og bruker avdelingsdata om sysselsetting i hvert enkelt foretak i hver enkelt kommune. Det gjør det mulig å fordele ringvirkningene geografisk, ikke bare aggregert for hele landet.
Børsmeldinger
Econ Intel henter inn alle børsmeldinger i databasen gjennom en API-løsning. Hver melding kobles til det enkelte foretaket i databasen. Vi har valgt å sortere ut meldingene som omhandler publisering av kvartalsrapporter, og har lagt inn lenke til både selve meldingen og kvartalsrapporten i løsningen.