Sammenligning med naboland
Sammenlignet med våre nordiske naboland ligger norsk IKT-næring bak Sverige og Finland — men på linje med Danmark. Forskjellen er verken marginal eller naturgitt; den beskriver et handlingsrom. Samtidig vokser den norske eksporten raskere enn på lenge.
Verdiskapingsbidrag og kompetansegrunnlag
De nordiske landene har alle en IKT-sektor som er større enn snittet i EU. Vi er gjennomdigitaliserte land med flere ledende IT-selskaper. Men forskjellene internt i Norden er betydelige: Sverige og Finland har langt større og mer internasjonalt orienterte IT-næringer enn Norge og Danmark. Målt som andel av verdiskaping er Sveriges IKT-næring dobbelt så stor som den norske.
Det samme mønsteret går igjen i kompetansegrunnlaget. På de andre faktasidene beskriver vi antall ansatte i IKT-bedrifter. Her ser vi i stedet på IKT-spesialister — som telles ut fra hva folk gjør, ikke hvor de jobber. En utvikler i en bank, en dataingeniør i et oljeselskap og en IT-arkitekt i en offentlig etat regnes alle som IKT-spesialister, selv om arbeidsgiveren ikke er et IT-selskap.
Eurostat-statistikk teller 159 000 IKT-spesialister i Norge. Det tilsvarer 5,9 prosent av arbeidsstyrken — sammenlignbart med Danmark, og begge land ligger over EU-snittet på 5,0 prosent.
Sverige og Finland skiller seg tydelig ut. Sverige har Europas høyeste andel IKT-spesialister med 8,9 prosent. Med 470 000 sysselsatte har Sverige tre ganger så mange IKT-spesialister som Norge.
Hva forskjellen kan bety: Spotify og Equinor
Den tydeligste illustrasjonen av hva en moden IKT-næring kan bygge, finnes i Sverige. Spotify ble grunnlagt i Stockholm i 2006. Ved inngangen til 2026 har selskapet en markedsverdi rundt 900 milliarder kroner — flere ganger har Spotify vært høyere verdsatt på børsen enn Equinor.
At et 20 år gammelt programvareselskap måler seg med en olje- og gasskoloss med over 50 års historie, sier noe om hva teknologi kan være verdt. Og Spotify er ikke unikt: Sverige har også fostret Klarna, Skype, King og iZettle. Felles for dem er at de er bygget på en bred base av IKT-kompetanse og kapital, akkumulert over tid.
Norge har foreløpig ikke produsert teknologiselskaper i samme størrelsesorden. Spørsmålet er ikke om det er mulig — Sverige har vist at det er det — men hva som skal til for å komme dit.
Norsk IKT-eksport er langt mindre internasjonalisert
Men eksporten av norske IT-tjenester vokser raskt.
Samlet IKT-eksport fra Norge lå på 68 milliarder kroner i 2024. Sverige eksporterte til sammenligning for 376 milliarder — nesten fem ganger så mye. For å sette det i perspektiv: den svenske IKT-eksporten alene er mer enn dobbelt så stor som hele den norske sjømateksporten.
Samtidig er momentum i ferd med å snu. Eksporten av norske IT-tjenester har firedoblet seg siden 2015, og IT utgjør nå 10 prosent av norsk tjenesteeksport — mot 4 prosent for ti år siden. Norske IT-selskaper finner stadig flere kunder utenfor landets grenser.
Det er fortsatt langt igjen til Sverige og Finland. Men retningen er klar: IT er i ferd med å bli en eksportnæring å ta på alvor.