Hvorfor er det viktig å måle tek-næringen?
Tek-næringen er blant de raskest voksende næringene både i Norge og i OECD-området. IKT-sektoren vokste omtrent tre ganger raskere enn totaløkonomien i OECD-landene i perioden 2013–2023. Likevel blir næringens faktiske bidrag til sysselsetting, verdiskaping og eksport ofte systematisk undervurdert i offentlig statistikk. Det skyldes at mye av leveransen skjer gjennom andre næringer, og at klassifisering etter NACE – den europeiske standarden for næringsklassifikasjon, som angir hvilken hovedaktivitet en bedrift er registrert under – ikke fanger den reelle teknologiintensiteten i norsk næringsliv.
Populasjonen – hvilke selskaper teller med?
Tek-næringen, slik vi måler den i denne løsningen, omfatter 8 200 foretak registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene. Av disse hadde 6 800 foretak registrert én eller flere ansatte ved utgangen av 2024. Foretakene er fordelt på fem segmenter og identifisert ut fra hvilken næring (NACE-kode) de er registrert under, supplert med en gjennomgang av medlemslisten til TEK Norge og selskaper som åpenbart hører hjemme i næringen.
Foretak og selskap er ikke det samme. Det vi i dagligtale tenker på som ett selskap, kan i Enhetsregisteret være registrert som flere foretak. De fleste selskaper er registrert med ett foretak, men flere – og særlig de største – har ofte flere foretak organisert i en selskapsstruktur, typisk et morselskap med ett eller flere datterforetak. Det trekker antallet foretak noe opp sammenlignet med den mentale forestillingen av antall selskaper i næringen.
Siden NACE-kodene er offentlig tilgjengelige hos Brønnøysundregistrene og SSB, kan tallene under etterprøves direkte mot offentlige registre. Listen oppdateres med jevne mellomrom etter hvert som næringen endrer seg.
Et bevegelig mål
Teknologiinnholdet i alle næringer øker. Faglitteraturen skiller ofte mellom to prosesser som begge utvider grensene for hva som kan regnes som teknologinæring over tid: digital industrialization (IKT-sektoren vokser og leverer mer) og industrial digitalization (tradisjonelle næringer absorberer stadig mer teknologi i egne leveranser).
Konsulentselskaper er et godt eksempel. For ti år siden kunne teknologiinnholdet i en managementkonsulents leveranse i stor grad beskrives som metodisk kompetanse. I dag inngår ofte AI-verktøy, datamodeller og digitale plattformer. Tilsvarende gjelder for banker, regnskapsførere og ingeniørfirmaer. Mange av disse ligger i dag utenfor populasjonen vi måler, men kan om noen år – ved endret praksis og klassifisering – komme nærmere det vi regner som tek-næringen.
Kunstig intelligens akselererer denne utviklingen. OECD publiserte i desember 2024 en taksonomi for AI-intensitet på tvers av næringer (Calvino m.fl., 2024, OECD Artificial Intelligence Papers nr. 30). Et hovedfunn er at AI-adopsjon ikke nødvendigvis følger samme mønster som tidligere digitaliseringsbølger. I profesjonelle tjenester – inkludert konsulenter og juridiske tjenester – ligger adopsjonsraten allerede over 26 prosent i OECD-gjennomsnittet, og over 53 prosent i Sverige. Dette er næringer som i liten grad inngår i den «klassiske» IKT-sektoren etter enkelte offisielle definisjoner, men som i praksis leverer stadig mer teknologiintensive tjenester.
Konsekvensen er at enhver avgrensning av tek-næringen får en slags «utløpsdato». I dette prosjektet har vi tatt med foretak i næringer vi vurderer har et høyt teknologiinnhold. Samtidig har vi utelatt enkelte næringer som ofte regnes med, blant annet 47.410 Butikkhandel med datamaskiner og utstyr til datamaskiner og 47.420 Butikkhandel med telekommunikasjonsutstyr, fordi vi vurderer teknologiinnholdet i disse som for lavt. Disse er for øvrig inkludert i Abelias oversikt over næringen (se abelia.no/innsikt/teknologi).
På den annen side har vi i beregningen valgt å ta med sysselsetting og verdiskaping blant «de fem store» (PwC, KPMG, Deloitte, EY og BDO) i datamaterialet, men da søkt å kun ta med de delene som er mest TEK-relatert ved å ta med underenheter. Der det ikke har vært mulig, har vi tatt med hele foretaket. Ettersom disse selskapene også leverer tjenester som er mindre TEK-intensive, kan det argumenteres for at en inkludering av dem øker tallet på sysselsetting og verdiskaping for mye. Samtidig er flere av «de fem store» medlemmer av TEK Norge, og oppgir å bli stadig mer teknologiintensive, særlig etter AI. At flere av dem nå har skilt ut og solgt regnskapsenhetene taler ytterligere for å ta dem med.
At grensene er i bevegelse er ikke en svakhet ved denne typen statistikk – det er et argument for at den trengs. Tradisjonelle næringsstudier blir fort øyeblikksbilder. Det vi sikter mot er en levende målestokk som kan følge næringen når den vokser og endrer karakter.
Næringer og foretak inkludert i løsningene våre
Vi har valgt å dele inn næringen i fem segmenter. Nedenfor følger en oversikt over hvilke disse er, og hvilke NACE-koder fra SSB de i hovedsak består av. I hvert segment har vi i tillegg lagt til noen foretak som åpenbart er en del av tek-næringen, men som er kategorisert under en annen NACE-kode. Utvelgelsen er gjort på to grunnlag: 1) selskapet er medlem av TEK Norge, eller 2) selskapet ligner foretak som er medlemmer av TEK Norge.
Vi har samtidig gått kritisk gjennom medlemslisten og utelatt enkelte selskaper som er medlemmer av TEK Norge. De viktigste er DNB og Statkraft. Hadde disse vært inkludert, ville næringens omfang fremstått som vesentlig større.
Som det fremgår av oversikten under, er antallet foretak vi har lagt til begrenset.
Programvare og digitale produkter (3 660 foretak)
Foretak som lager programvare og digitale produkter:
- Dataprogrammeringstjenester (NACE 62.1)
- Utgivelse av annen programvare (NACE 58.29)
- Utgivelse av programvare for dataspill (NACE 58.21)
Et lite antall foretak fordelt på andre næringer er utelatt fra listen for lesbarhet.
IT-rådgivning og systemintegrasjon (3 243 foretak)
Foretak som leverer IT-rådgivning samt drift og forvaltning av IT-systemer:
- Konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi og forvaltning og drift av IT-systemer (NACE 62.2)
Maskinvare og distribusjon (735 foretak)
Foretak som produserer eller distribuerer maskinvare og IKT-utstyr:
- Engroshandel med informasjons- og kommunikasjonsteknologiutstyr (NACE 46.5)
- Produksjon av elektroniske komponenter (NACE 26.11)
- Produksjon av kommunikasjonsutstyr (NACE 26.3)
- Produksjon av kretskort (NACE 26.12)
- Produksjon av datamaskiner og tilleggsutstyr (NACE 26.2)
Infrastruktur (313 foretak)
Foretak som leverer nettverks- og kommunikasjonsinfrastruktur:
- Kabelbasert, satellittbasert og trådløs telekommunikasjon (NACE 61.1)
- Datainfrastruktur, -behandling, -lagring og tilknyttede tjenester (NACE 63.1)
- Telekommunikasjon ellers (NACE 61.9)
- Konsulentvirksomhet tilknyttet IT (NACE 62.2)
- Videresalg av telekommunikasjon (NACE 61.2)
IT-drift og forvaltning (249 foretak)
Foretak som drifter og forvalter IT-tjenester for andre:
- Datainfrastruktur, -behandling, -lagring og tilknyttede tjenester (NACE 63.1)
- Andre tjenester tilknyttet informasjonsteknologi (NACE 62.9)
IKT-ansatte i offentlig sektor
Tek-næringen slik den er avgrenset over, omfatter privat sektor. Mange offentlige virksomheter har imidlertid bygget opp betydelige egne IT-miljøer, og en stor andel av disse arbeidstakerne ville i privat sektor vært klassifisert under tek-næringen. For å gi et mer fullstendig bilde av teknologiarbeidsplassene i Norge supplerer vi derfor med tall for IKT-ansatte i offentlig sektor.
Tallene er hentet fra SSBs artikkel «Mange flere har IT-yrker» (publisert 30. mai 2025). SSB definerer IT-yrker etter standard for yrkesklassifisering (STYRK-08), og inkluderer blant annet systemanalytikere og -arkitekter, programvareutviklere, applikasjonsprogrammerere, databasedesignere, system- og nettverksansvarlige, sikkerhetsanalytikere, driftsteknikere og brukerstøtte. I 4. kvartal 2024 hadde 99 300 personer i Norge et IT-yrke etter denne definisjonen, og av disse arbeidet om lag 14 prosent i statlig og kommunal forvaltning. Veksten har vært særlig sterk i statsforvaltningen, der antallet IT-ansatte økte med rundt 40 prosent fra 2020 til 2024.
Vi presenterer disse tallene som et supplement til hovedpopulasjonen, ikke som en del av den. Det gjør at de to størrelsene kan leses hver for seg, samtidig som leseren får et bredere bilde av hvor mange som faktisk arbeider med teknologi i Norge.
Sammenkobling av populasjonen med data fra Brønnøysundregistrene
Econ Intel laster ned alle meldinger foretakene sender til Brønnøysundregistrene gjennom en API-løsning. Ved å legge populasjonen beskrevet over til grunn, kan vi sortere ut de meldingene som er av størst relevans. I denne omgang har vi avgrenset oss til:
- A-meldinger. Her oppgir foretakene antall ansatte fordelt på geografiske avdelinger hver måned. Disse dataene bruker vi til å følge sysselsettingen i næringen fra måned til måned.
- Meldinger om endring av daglig leder.
Vi har også tilgang til data om endringer i kapital og eierstruktur. Disse er ikke inkludert i denne omgang.
Ringvirkningsanalyse
For å beregne ringvirkningene av tek-næringen tar vi utgangspunkt i foretakenes varekjøpskostnader og andre driftskostnader. Disse postene representerer næringens samlede kjøp fra leverandører i øvrige deler av norsk økonomi. For hvert ledd nedover i verdikjeden beregner vi sysselsettings- og verdiskapingseffekter ved å legge til grunn forholdet mellom verdiskaping og sysselsetting i den næringen leveransen kommer fra.
Siden det er et betydelig omfang av kjøp mellom foretakene i tek-næringen selv, ville en direkte beregning gitt dobbelttelling. Vi har derfor «nullet ut» effekten av kjøp som i første ledd er rettet inn mot tek-næringen. Det som rapporteres som ringvirkninger er dermed effekter ut av næringen – hos leverandører og deres underleverandører i øvrige deler av norsk næringsliv.
Beregningen er gjort i Econ Intels ringvirkningsmodell. Modellen bygger på SSBs kryssløpstabeller (nasjonalregnskapets input-output-struktur) og bruker avdelingsdata om sysselsetting i hvert enkelt foretak i hver enkelt kommune. Det gjør det mulig å fordele ringvirkningene geografisk, ikke bare aggregert for hele landet.
Tek i Oljefondet
For å beregne andelen teknologi i Oljefondets portefølje har vi tatt utgangspunkt i NBIMs sist oppdaterte oversikt over eierandeler i ulike selskaper, tilgjengelig på deres nettside. Vi har valgt kategoriene «Technology» og «Telecommunications». For å følge verdiutviklingen fra dag til dag, har vi koblet eierskapsdataene til utviklingen i børskurser gjennom Finnhub.
For å beregne verdien av TEK Norges medlemmer i Oljefondet, har vi identifisert hvilke medlemmer i TEK Norge som Oljefondet er investert i. Deretter har vi hentet ut data om andelen av Oljefondets totale verdi som kan knyttes til disse medlemmene. Ved å ta utgangspunkt i det årlige uttaket fra fondet, kan vi beregne den andelen som kan knyttes til TEK Norges medlemmer. Ved å sammenligne dette med Gul bok fra Finansdepartementet, kan vi illustrere hvor stort dette uttaket er sammenlignet med de ulike departementenes totale budsjetter.
Børsmeldinger
Econ Intel henter inn alle børsmeldinger i databasen gjennom en API-løsning. Hver melding kobles til det enkelte foretaket i databasen. Vi har valgt å sortere ut meldingene som omhandler publisering av kvartalsrapporter, og har lagt inn lenke til både selve meldingen og kvartalsrapporten i løsningen.